Når listingen på Rett Vest kom i år, trengte vi ikke å tenke oss lenge om før vi viste at dette ville vi ha med oss. Rett Vest på Utsira i fjor var vårt første event utenfor Bergen, og det gav mersmak. Og også i år ble det et kjempekoselig event, litt færre som overnattet, så det var litt lettere å holde styr på hvem som var hvem 🙂 Litt synd at så mange var innom kun på dagen mens vi var ute å cachet, men det kommer vel et nytt event som vi treffer de på.

Ekstra spente var vi jo på overraskelsen vi var blitt lovet på lørdagskvelden, vi ventet i spenning på at det skulle bli mørkt nok. Og i mellomtiden fikk vi jo cachet litt til. Da tiden var inne, fikk vi alle utdelt små uv-lykter, og godt var det for det hadde ikke vi med oss (selv om det henger en hjemme atmed sengen av en eller annen grunn). Møljecaching er jo nesten en egen gren, det må ha sett artig ut for utenforstående å se masse små blå lyse virrer rundt litt her og litt der. Tredje steget krevde at vi tok oss over til holmen som ligger like ved leirstedet, vi gikk vel ca 1/3 over før vi feiget ut, det ble for vått og mørkt, og kombinert med mitt dybdesyn var det garantert nattbad og det fristet ikke 🙂 Men på søndagen når sola skinte tok vi turen over og fant siste boksen 🙂 Selv i dagslys og med fjellsko som var skikkelig snøret igjen, blei det vått nederst på beina. Men vi hadde jo både ekstra sko og klær med, så det var ikke noe problem.

Etter utvask på søndagen, bar den hjemover igjen, selvsagt med caching på veien. Helgen totalt innbringte vel ca 50 cacher, så vi skal ikke klage.

Så takk til Nuffemus og Beka21 for nok et kjekt event, god mat, hyggelige folk og nye cacher 🙂

[Show as slideshow]

1 2 ►

For rundt eit år siden begynte vi litt på Sveio rundt, men den gangen var det en del cacher vi ikke fant. Planen for denne helgen var Rett Vest 2011, og da var det en selvfølge å prøve på disse igjen. Og denne gangen dukket de opp en etter en, de vi slet med benyttet vi muligheten til å ringe en venn 🙂 Og i løpet av lørdagen var alle i boks, og det var bare å sette bilen mot bonusboksen. I løpet av denne runden har vi sett mange plasser vi aldri har sett i Sveio tidligere, og mest sannsyligvis ikke hadde sett om det ikke var for denne serien. Og bonusboksen som dukket opp var av det store slaget, med mykje bytteting. Vi benytta muligheten til å bytte til oss et boklys, siden det vi har er heller tvilsomt 🙂

Så tusen takk til Nuffemus som har laget serien, den var vært alle små stikkveier underveis 🙂

[Show as slideshow]

I helga var den overordna planen vår å fullføra Hordaland rundt-utfordringen, dette betød at me måtte ut på litt langtur, for kommunene som gjenstod, var Modalen og Ulvik. Optimistiske som me er, var planen å ta begge disse på lørdagen. Men der ville både cacher, snø og regn det annerledes. Me kom litt senere avgårde enn planlagt, siden det ble sluppet fire nye bokser i Solbakkefjellet rundt før frokost, og dei måtte me jo bare prøve oss på 🙂 Så etter FTF der var det heim å få i seg litt mat før me skulle dra. Mens me logga, tikka det inn enda flere cacher, men disse lot me ligge, i alle fall nesten alle. Me drog innom Nygårdsviken – Haukelandsvannet siden den lå ved veien me skulle.

Turen mot Modalen gikk greit, ein del regn, men det er me jo vant med. Og utrulig mange tunnellar, i hopetall. Då me nærma oss, innsåg me at det nok var litt meir snø enn det me hadde sett for oss, så å finna ein small eller større var ikkje bare-bare. Alle som stod på lista vår, var enten under mykje snø, langt inn ein vei som ikkje var brøyta eller så langt til fjells at me ikke var kledd for det. Men heldigvis kom me over ei liste over cacher i Modalen som JackRyan hadde laga, og her låg det ein arkivert cache som låg heilt nede med fjorden. Siden den ikkje var meldt vekke, men kun full av vann gjorde me eit forsøk. Og den dukka heldigvis raskt opp 🙂 og me kunne krysse av Modalen i høljeregnet. Fekk oss ein lengre pause her, da nøklene til bilen bestemte seg for å leke gjemsel med oss. Men til slutt kom me oss våt og god inn i bilen og satte nesen heimover igjen.

Da var det kun eit av dagens høgdepunkter igjen, me hadde ein fobi me skulle overkomme. Det var nemlig tid for å finne Harpixtreme som ble løyst her ein dagen. Og ja me fikk kjenna litt på fobier her ja, men til slutt var boksen logga og me hadde fått ein fin medalje 🙂

På søndagen skinte sola alt den klarte, så me klarte bare ikkje å motså fristelsen å dra te Ulvik for å ta siste boksen me trengte. Og trur du ikkje at her va nok ein plass med snø, snø og snø. Til og med dei som var merka med vintersikre var snøa ned, men heldigvis så låg det ein på vegen innover til Osa. Og der var våren komt og ikkje eit snøfnugg å sjå. Så da kunne me glade og lykkelig reisa heim med utfordringen i boks 🙂