I dag oppdaga eg et nytt talent med meg sjøl 🙂 Eg blei nemlig hi-jacka etter lunchen av ein av dei som står i resepsjonen hos oss, han har og med da mesta av organisering av ting på huset. Og siden eg i februar ska læra meg kossen hjertestartaren me har på huset fungerer, fant han ut at eg kunne fungere som markør når dei i dag sku ha test av den på huset. Dei hadde nemlig ikkje hatt noko skikkelig test siden forrige kurs, kor ti va lært opp. Og me har på huset eit eget nummer me ska ringa når nåken får problemer, deretter ska da gå ut melding til alle på lista og dei ska då møta opp raskast mulig på ein gitt plass. Så etter litt forklaring på ka eg sku gjera, så satt eg meg på stillerommet vårt og ringte, og fortalte fint ka eg hette, kor eg va og at eg hadde veldig vondt i brystet. Og siden detta sku vera så realistisk som mulig, så fekk eg ikkje lov å avsløra meg før han som hadde ansvar for testen kom inn og overtok 🙂 Så då va da å leka veldig dårlig når to tøtter kom stormane inn døra, litt lettare panisk i fjeset, for eg hadde jo nemlig og vondt i armen, samt at eg plutselig bevismte for dei 🙂 Og tydligvis spelte eg bra, for dei fekk lettare sjokk når han som var lærar for dei stod i døra og fortalte at no sku dei gå over på dukka. Detta var etter at dei stakkarane hadde løfta meg ned på golvet og sjekka at eg pusta. Da va litt gøy å spela så godt at eg lurte dei trill rundt, men eg syns jo og litt synd på dei siden dei såg litt paniske ut. Men da e vel den beste måten å testa noko sånt på, og neste gong e da forhåpentligvis eg som blir lurt. Viss da då ikkje e reelt, aldri godt å veta…
Gruvetur
Litt før jul blei da lansert ein cache oppi ei gruva ved Haukeland, denna va me lenge å leste på, at og fram. Da e jo litt snø ute 🙂 og da stod at da va ca 30 cm vatn inni gruvo. Men da hadde alt vore ein person der oppe utenom eigaren, så me tok i dag etter middag sjangsen på å gå oss ein tur. Me pakka oss inn som ein liten poltur og la i vei. Etter ein liten detour, kom me oss på rett vei oppover fjellsida. Da va steikje hardt, nesten ikkje sti og mykje snø. Og eg e jo litt mindre i beino enn mannen min, så eg fekk jo ikkje alltid benytta meg av fotspora hans heller 🙂 Men nå me endelig kom oss opp og inn angra eg ikjke da pukk. Utenfor inngang va da tett med istappar både fra topp og bunn, da va kjempefint. Etter skift te støvlar bar da innover, og da va utrulig rar opplevelse, ein liten gang innover, og ein merka bare kor mykje varmen steig etterkvar me kom lenger innover. Og nedturen va jo kanongøy i den snøen, da va jo bare å byksa seg nedover og håpa på da beste 😀 Nei detta va den hardaste og beste cachen me har tatt så langt i allefall 🙂
Godt nytt år !!
Jepp så va da ingen vei utenom, me må venna oss te å skriva 2010, og bli enige om me ska sei tjueti eller totusenogti 🙂 Trur eg heilgardere og seie litt av begge deler eg framover, så får me sjå ka som blir hengande. Nyttårsafta va stille og rolig, hadde svigermor og svigerfar på kalkun. Eg og Jamie lagde kalkun i år, hjulpet av Lasse. Sausen va eit lite prosjekt i seg sjøl, der sku mykje rart oppi blandt anna kyllingvinger, timian, rosmarin og gulerøtter.. Den sku først steika i ovnen, så koka ein liten evighet og te slutt silas 🙂 Men den blei god, og kalkuna va snadder i år, med kryddersmør under skinnet på brysta og med ei appelsin i magen 🙂 Så eg trur nok at eg tar den varianten fleire år. Og da som nesten e lika godt e jo smørbrødna me lagde i dag med kalkun og bacon og anna snadder 🙂
I år va da heldigvis litt mindre rakettskyting enn før, og kattane va bittelitt roligare. Cæsar syns at fonget mitt va ein trygg plass, så lenge han ikkje såg for mykje lys ute. Men når da gjekk om midnatt forsvant dei under ein stol og sofaen og holdt seg der te da værsta var over. Håpar at dei blir enda roligare te neste år 🙂