I kveld var da klart for tur nummer 2 opp Stoltzen, og må vel innrømma at når me starta lurte eg litt innerst inne koffor i alle dagar eg gjere detta her 🙂 Men da gjekk mykje bedre denna gangen, følte meg ikkje døden nær ein einaste gang, bare himla sleten. Har nå funnet ut at den astmasprayen eg har fått til å ta morgen og kveld faktisk fungere, eg må jo innrømma at eg har ikkje vore flink å huska på den. Den ligger jo tross alt rett forran meg på badet, så da ska jo litt te at eg huskar den 😀 Men siden sist torsdag har eg huska den kvar dag (trur eg), og da merkast når me gjekk i dag, klarte å pusta nesten heile veien opp. Men da va fortsatt svintongt.. Persa med 12 min, veldig happy for da..

Nåken på jobben har klart å lurt meg trill rundt til å melda oss på Stoltzen opp i september, så i dag skulle turen opp testast for første gang. Og fyttakatta for ein tur… Opp. opp og enda litt meir opp. Asmaen min syns ikkje noko om turen, så da va rett og slett på grensa te pyton, men foran meg gjekk jo både Lasse og Alis og såg uforskamma raske og friske ut.. Så da va bare å trekka pusten djupt og fortsetta. Da fina e jo at i da eg va på toppen va jo alt glemt 🙂 me kunne kosa oss med å logga cachen som ligger der oppe, og ikkje minst starta på veien nedover. Siden Stoltzen er «stengt» for nedgåing, noko eg ikkje hadde noko i mot, gjekk turen om Munkebotn ned igjen. Og da va ein kanonfin tur, på fin grusvei, ingen ekle trappesteinar i ulik høyde. Sånt kan me lika.. Så nå kan eg bare begynna å kvi meg te neste gang me skal opp..

Dagen begynte med ein deilig frokost borte hos svigermor, den blei dessverre litt kort. For dei har nemlig funnet ut at toget skulle gå nedover Apeltunveien i år, siden Fanaveien er stengt og gravd opp. Og då hadde dei jo bestemt at veien borte hos oss sku stenga kl 11, siden toget skulle begynna kl 11.30. Toget kom akkuratt samtidig forbi oss som himmelen åpna sine sluser, men heldigvis var da bare ei kort byga. Så me kunne sjå på mesta av toget i opplett om ikkje anna. Etter kvart såg toget ferdig ut, og me tusla heim. Når me var godt installert i stuo høyrte me plutselig korpsmusikk, så da betydde sikkert at da rett og slett bare va blitt så stor glip i toget at alle trudde da va ferdig 🙂 Da e jo ikkje akkuratt noko bomba når da gjelder toget på Nesttun, men vanligvis pleie da å vera taikondo gruppa som lagar hull i toget, men dei gjekk fint sammen med dei andre i år, i allefall når dei passerte oss 🙂

Etterpå var da tid for rømmagraut og spekemat, snadder 🙂 Og kvelden blei avslutta med ein liten cachetur te Askøy, da e nesten blitt tradisjon siden me va på Askøy å cacha 17 mai i fjor og.

I allefall nesten 🙂 Me hadde i allefall 3 komfirmasjonar me skulle i i år, og heldigvis var det ingen av dei som kom på samme helg. Så då var da bare å trena kakemusklande og setta i gang. Først ut var Kristian den 30 april og været var aldeles nydelig. Kanskje nesten litt for nydelig, for da va steikje varmt inne i kjerka. Og presten var veldig glad i å snakka. Det var litt kaos å komma seg te kjerka, for dei som var ferdige skulle ut, og vi skulle inn. Så vi fant te slutt parkering og endte oppe på galleriet, kor me faktisk ikkje såg ein tøddel 🙂 Men resten av dagen var heilt super, med god mat og ein herlig ettermiddag på terrassen ute på Sotra.

Neste mann ut var Andreas den 8 mai, og denne ganger var me i Grieghallen. Dei hadde ein kjempefin sermoni, og sjøl om sola steikte ute, var da fin temperatur her inne 🙂 Resten av dagen fekk me kosa oss på takterrasen te NAV i byn. Kanon utsikt og deilig bris.

Sist ut var Angelina den 15 mai, og her va da spenning angånade været. Finværsperioden er jo over, men me var utrulig heldig likavel. Sola kom fram og skein på oss når me var nede i parken og tok bilder. Men da mest fasinerande med denna komfirmasjonen trur eg va presten, han va så ong at eg trudde faktisk at da va ein av komfirmantane som snakka 🙂 Og siden me hadde laga koldtbord og dekka på inne på konditoriet, så blei da både mykje god mat, og softis til dei som ville. Sånt kan me jo ikkje anna enn å lika 🙂

Då blei tre artige komfirmasjonar, og lommeboka e glad for dei er overstått 🙂

Det er ikke så ofte vi får muligheten til å ta en T5 cache, så her måtte vi jo bare benytte oss av muligheten. I beskrivelsen stod det at en kunne kontakte cache-eier for å få praktiske hint, dette hintet gav oss tilgang til transport til stedet. Vi fikk lov å låne en yacht (eller var det båt tru?).

Mistenker kanskje at transportmiddelet blir lånt ut velvillig når det har regnet litt tidligere på dagen, så vi måtte ha en liten arbeidsøkt før vi kunne ta årene fatt 🙂
Turen var heldigvis ikke for lang, og ro-kunnskapene satt enda 🙂 Når vi nærmet oss land ble det klart at minst en av oss ville bli våt på bena, så da var det ingen bønn, av med sko og sokker.. Vi har da vært i kaldt vann før 🙂 Båten ble trygt plassert og vi kunne lete i vei. Boksen dukket heldigvis raskt opp, og vi kunne begynne på hjemturen. Veldig gøy å endelig få tatt en cache med båt, vi håper jo å få tatt flere i løpet av sommeren 🙂 Det er vel ikke umulig at vi dukker opp her og der hos venner og kjente og smiler fint i håp om å få låne en båt…