På prøve-pus :-)

Me har ei god stund snakka om me skulle hatt ein katt til, og i dag var endelig tida inne for å prøva dette ut 🙂

Eg har ei stund hatt lyst å prøve ut Miranda (nå kalt Ramona) heime hos meg, da eg har sett kor mykje ho misstrives og blir hersa med på senteret til Kattens Vern. Dette er ein katt som har bodd hos ein familie som til stadighet får nye kattunger, kor dei velger ut ein eller to som får lov å bu inne, mens resten blir kasta ut og får i perioder lov å bu i garasjen og får mat i ny og ne. Og eit sånt liv uner eg jo ingen.

Ho er dermed litt sky av seg, spesielt overfor Lasse dessverre. Men eg krysser fingrane for at dette vil gå seg til på sikt..

5 land og 670 km på ein dag

I forbindelse med Giga-eventet i Munchen i helga, hadde vi på forhånd bestemt oss for å leiga bil og prøva på å få cachet i 5 land i løpet av ein dag 🙂

Vi (eg, Lasse og harpix (Krister)) stilte opp tidlig på morgenen for å hente ut bilen ikke langt fra hotellet vårt, så var det innom sentrum for å plukke opp brittish (Britt) før vi la i vei.

Var utrolig heldige med været på hele turen, og vi fikk oppleve mange nye plasser, og ikkje minst siden vi var godt forberedt, fikk vi sjølsagt funnet noen boksen i kvar land. Var på forhånd litt rett for at dagen skulle føler litt som eit rotterace, men eg blei positivt overraska. Følte aldri at me hadde dårlig tid og at me stressa fra plass til plass. Vi stoppet er der vi ville, tok oss matpause og nøyt utsikten når det fristet. Har hoppet fram og tilbake mellom Italia og Tyskland så mange ganger at vi kom ut av tellingen 🙂

Gigaevent i Munchen

I helga var den endelig klart for Gigaevent i Munchen, det er litt ekstra artig å vera med på verdens første Gigaevent. 🙂

Vi ankom hotellet på fredagen sammen med ein heilt liten drøss andre cachere, og vi bestemte oss for å gå til eventplassen på lørdagen, Sjølsagt blei da jo aldri til at vi går i ei rett linje så lenge mange cachere går sammen, men til slutt kom me oss nå endelig fram til nullpunkt 🙂

Var veldig spent på om dei faktisk klarte å holda styr på så mange mennesker, men det var veldig organisert, og vi var rakst inne på stadioen. Der blei det både signering av eventbord og litt kikking rundt på alle bodene. Lasse skulle møte ho som har ansvaret for alle oversettarane, så mens folk begynte å spre seg litt, fekk me oss ein lunch sammen med masse koselige cachere. Etterpå tok eg turen opp i Olympiatårnet og traff ein god del av gjengen som alt var der oppe. Artig å få muligheten til å sjå heile Munchen fra så høgt oppe 🙂

Oppfrisking av gamle kunster

I dag skulle cachen «Frustrasjon Cache for Pandaklanen» til pers 🙂 Me hadde alt prøvd på den ein gang med fridykking, men da gjekk akuratt ikkje, eg kom meg ned, men akkurat i da eg hadde fingrane på den innsåg eg at eg trengte resten av pusten te å komma meg opp igjen. Derfor blei løsningen å dra ut på hytto te Vidar og låna da gamla dykkarustyret mitt 🙂

Eg merka at da var nokre år siden sist, så eg brukte litt tid på å stola på utstyret igjen. Men så var det bare å dykka ned og leita, blei litt leiting enda eg viste kvar den var 🙂 Men til slutt var den i funnet, og eg kunne ta boksen til overflata for signering. Siden eg nå likavel hadde utstyret på tok eg meg ein liten tur der nede, fekk kikka litt på fiskelivet og eit par krabbar som bodde i steinane der.

Cachetur i Aksdalsvantnet

I helga var vi ein tur på Haugalandet (som vanlig) 🙂

Og siden vi nylig hadde snakka om at vi mangla dykkarattributt etter å ha gitt opp på «Frustasjon Cache for Pandaklanen», var det ekstra gøy at det hadde kommet ein ny cache i Aksdalsvatnet som krevde dykking. Så i dag parkerte vi hos bror te BEKA21 (Beate), og fekk låna båten deiras ut i vatnet.

Denne dykketuren blei mykje lettare enn forrige forsøk, og ikkje lenge etterpå kunne vi stikka på land å finna sjølve boksen 🙂 Etterpå benytta me sjansen å ta ein del av cachene i nærheten som også ein trengte båt til, vi rodde litt alle sammen, nokre bedre enn andre 🙂

Me hadde fint vær på heile turen, og akkurat i da me festa båten igjen kom regnet, kunne ikkje ha vore meir perfekt timing.

Reke- og krabbekveld

I Kveld hadde me ein forsinka feiring av mamma sin burdag, så då var det reker og snaddergod krabbe på naustet til Vidar og Lillian på Viksøy.

Og det er jo ingenting som er så godt som fersk krabbe som ein bare kan sitta å plukka og mølja… Hmmmmm

Anjas verden