Siden eg skulle te Oslo på Pensjonsdag i dag, tenkte eg likagodt at eg kunne utvida Osloturen litt og samtidig besøka Monika og Henriette, og sjølsagt Lukas 🙂
Så derfor fant eg meg eit fly som gjekk nedover på søndagsettermiddagen, og tok heimakontor hos Monika og Henriette på mandag. Da fungerte jo som ein draum.
Så eg fekk ein kjempekoselig dag sammen med Henriette, Monika, Lukas og pusekattane i Oslo 🙂
Trur eg må ta denna versjon av Oslotur fleire ganger 🙂
Nok ein gang va da ikkje eg som sku ut å reisa gitt, men Yngve og Irene som sku te Praha.. Mesunnelig,… neida overhode ikkje…
Og nok ein gang var alt tilgitt siden dei kom heim med pakkesangar te meg 🙂
Kanskje neste gang e da eg som ska utenlands….. lov å håpa 🙂
Egentlig e da alltid litt kjipt når andre en meg ska ut å reisa å ha da gøy 🙂
Men når da dukkar opp pakkar te meg når folk kjem heim igjen, er alt tilgitt…
Denna gangen var da mamma og pappa som hadde seg 14 dagar i varmare strøk, og når dei kom tilbake fekk eg ikkje bare Strawberry Daiquiri (som eg nesten hadde bestilt), men eg fekk og ein mega stillig Hello Kitty ring 🙂 Og i følge mamma var den av alle ypperste juggelkvalitet 😉
Groundspeak har offisiell CITO helg denne helga, og heldigvis blei det arrangert CITO event i Bergen og. Vi stilte alle opp ved Tveitevannet klar for å utføra dagens gode gjerning. Og nok å ta av va da uten tvil 🙂 Bossekkane blei raskt fylt opp og etter mykje dritt va fjerna, fekk me servert kanelsnurrar av fru Oppdager (Elise). Alltid gøy når nye nick dukka opp, og i dag var da fleire me ikkje hadde hilst på før.
Bland alt bosset fant eg til og med ein liten action-figur som låg der heilt aleina, så han skal nok få lov å bli ein trackeble tenker eg 🙂
I det siste har det dukket opp litt Munzee-er her i Bergensområdet, og det var jo selvsagt noko vi måtte prøve.
Og i dag kom det plutselig veldig mange rundt omkring, deriblandt på området rundt Stendafjellet. Så da benyttet vi muligheten for både å gått ein god to-timerstur gåtur. Veldig fin tur faktisk.
Når da e signering med Lise i Bergen, slitte sjølsagt me opp. Og denna gangen var da litt ekstra styr rundt omkring gitt, da va både kameraer og han Leo-duden (som eg vel egentlig kun kjenne fra at han kasta ein katt over ein veranda). Me stussa nå litt på kva han gjorde der, men fant ut at detta måtte me jo finna ut av. Og joda litt googling etter me kom heim, fant me ut at han holdt på med å laga «Typen til…» program for NRK.
Så då va da bare å venta i spenning på når da kom på TV, og vel egentlig håpa at me ikkje var alt for mykje med.
Og da va me jo heldigvis ikkje, bare akkurat for at me nå kan kalla oss TV-kjendis 🙂 eller kanskje ikkje… thihi…
I helga va me heldige å bli invitert med Gro og Per Ivar på hyttetur på Kvamskogen, Gro hadde fått låna ei av hyttene te Vegvesenet, noko som sjølsagt betydde at den låg nære veien 🙂
Me cacha oss mot kvamskogen, så da blei jo eit par stopp både her og der, siden Gro og Per Ivar mangla ein del av boksane på veien oppover. Når me nærma oss hytto, slo da plutselig meg at eg kunne ikkje huska å ha pakka ned sengtøyet, og da kunne ikkje Lasse heller gitt. Etter litt rask gjennomgang av dagens pakkeseanse, kom me fram te at sengetøyet va blitt rydda inn på soverommet, og der låg da uten å sei et kløyva ord når me sku dra gitt. Heldigvis hadde me mamma og pappa på overnatting, dei sku me fly te syden tidlig på lørdagen. Så etter å ha smiska litt, kjørte dei oss te møtes sånn at me ikkje fekk så langt vei heldigvis. Så mens Gro varma opp hytto, kjørte me te Gullbotn og henta sengetøyet vårt. Veldig greit å ha verdens beste foreldre 🙂
Kvelden kunne derfor avsluttas med god mat, vin og brettspill 🙂
Lørdagen blei både caching og avslapping, utrulig deilig å ikkje gjera noko av og te. Men til slutt blei me litt rastlause, og hadde litt lyst på ein gåtur. Og siden da litt oppi høgget låg ein cache med nåken ruiner etter ei gammal sæter, samme me naso oppover. Fordelen med ein cache så nære eit skikkelig hyttebyggefelt, var at det var preparert løype/vei nesten heile veien te boksen gitt. Bare siste hundre metrane blei trugene som me hadde i sekken te Per Ivar tatt i bruk, og dei kom godt med, for me sank ikkje på langane så langt ned som Per Ivar som gjekk uten 🙂
Og nedover turen blei virkelig helgas høydepunkt for meg, for Gro hadde verdens kulaste akebrett med i sekken. Eit som gjekk ann å rulla sammen når ein ikkje brukte da. Her va nemlig kanonkule bakkar te å aka i, og eg va heilt i himmelen. Følte vel kanskje at eg stakk litt mykje av med akebrettet 😮
Så tusen takk te Gro og Per Ivar (og Wilma) for ei super helg, me blir lett med fleire ganger på hyttetur 🙂
Steikje da e lenge siden eg har aka, og da va gøy!!!!
