Jepp eg kom meg opp i år og, på ny pers faktisk.. Veldig fornøyd.

 

Med ujevne mellomrom kjem da cacher som ein husker bedre enn andre. Og denne var aboslutt ein av dei.
Syns vel egentlig at loggen oppsummer godt korleis me hadde da her 🙂

«Da denne tikket inn i går kveld, var det gått nøyaktig én time siden vi passerte området på vei hjem fra eventhelg på Haukeli. Men ved gjennomlesing av listingen innså vi at dette ikke var noe sted vi ville dra i mørket. I ettertid kan vi si at det nok var en klok vurdering.

Da arbeidsdagen var over, var det fortsatt ikke logget noe på nett – og når kattene lukter FTF, disponerer de kanskje tiden litt annerledes enn de ellers ville gjort. Bil skulle leveres på service, hunnkatten skulle i klubb, men aller først altså – denne cachen.

Vi visste at den hadde vært diskutert på høyeste hold, og det knyttet seg en viss spenning til hele opplevelsen.

Vel fremme fant vi ingen andre kjente biler i området, så vi satte i gang med friskt mot. For friskt mot måtte faktisk til på flere steder underveis, men detaljene om det unnlater vi å nevne her. En etter en ble cluene funnet, og da alle seks var i boks (vi tok dem altså ikke med oss ), var det bare å finne frem kalkis (merk at det ordet er «kalkholdig») og finne ut hvor selve cachen var. Og koordinatene virket slett ikke sannsynlige. Så dermed måtte CO kalles opp, og vår mistanke om hvor feilen lå, viste seg å stemme.

Så dermed ble det funn på første forsøk – vi fryktet en stund at vi måtte gjennomføre denne i to omganger. Vi logget som nr. 2 kl. 18.25, knappe seks timer etter førstemann.

Tusen takk for en annerledes cache og for en flott omvisning på et spennende sted – cachebeskrivelsen er interessant å lese uavhengig av om man vil lete etter denne cachen! Favorittpoeng er en selvfølge på denne!»

I helga var det klart for slektstreff på Brendabu i Valdres, detta er noko me ikkje har vore med på tidligare då da alltid har komt andre ting i veien. Men i år var me klar. Me la i vei heimante på fredag etter jobb, noko som gjorde at da va blitt lørdag før me kom fram gitt. Og då hadde me faktisk kun to cachestopp på veien, da e nesten ny rekord for oss 🙂 Siden detta i hovedsak er pappa sine søskenbarn med barn og barnabarn, var da himla mange eg ikkje har sett siden eg va liten, eller ikkje sett overhode faktisk. Så eg kan vel ikkje sei at eg har full oversikt over kven eg traff og om eg kjem te å kjenna dei igjen nesten gang. Men artig var da likavel. Når me kom på fredagskvelden, eller natt til lørdag, var da lapskaus og skjever te oss klart. Lørdagen var da stor felles frokost med mykje godt, og etterpå var da fellestur bort te stølen ca 3 km vekke. Der blei me servert ei himla god sjokoladekaka, kaffe og saft. Og siden me ikkje syns da e gøy å gå samme veien to ganger, i allefall ikkje om da ikkje e cacher langs den, så fekk me forklart ein anna vei tilbake til Brendabu. Så då var da opp i skogen og finna ei skiløypa som me kunne følga på veien tilbake, og den var grei å finna. Me var vel litt usikker på om me gjekk heilt tiltenkt vei, men kva gjorde vel da, me fant ein cache og me hadde fin sti og traktorvei heile veien tilbake. Og me fekk til og med tid te å slappa litt av i hytta før da var middag og slabberas resten av kvelden. Dessverre så hadde eg funnet meg ein liten forkjølelse trur eg, så da blei litt tidlig kveld då eg va heilt kaka 🙂

Og vips var ei  helg over, på søndagen etter frokost, som me tjuvstarta på ein time før den egnetlig sku vore servert, bare da heim igjen te hus og pusekattar 🙂

Så får me bare håpa at og blir invitert nesten gang da e slektstreff, så kanskje eg te slutt kjenne igjen fleire enn denna gangen 🙂