I dag våknet vi til strålende sol, og vi hadde virkelig lyst på en liten fjelltur. Valget falt da på Løvstakken, her hadde vi ikke vært tidligere, og den låg en del cacher der å ropte på oss. Vi gikk opp fra Løvstakkveien, og sikksakket oss oppover mot første cache. Etter litt pauser for se på utsikten (hadde ingenting med at vi var slitne) kom vi oss endelig på toppen. Her ble det en lengre pause, både fordi vi hadde fortjent det, og litt på grunn av at vi brukte litt tid på å finne boksen på toppen. Men til slutt dukken den opp og vi kunne fortsette turen videre. På veien nedover hadde vi sett oss ut tre boksen som skulle til pers, dette betydde at vi måtte krysse litt stier på veien, for de som hadde laga stiene, tok jo ikke hensyn til at vi skulle mellom bokser 🙂
Tror også at vi klarte å villede tre stykker som var ute på tur, for når vi krysset over fra den ene stien til en annen, så fulgte de etter oss ganske så lenge, kanskje de trodde at vi var kjent i området, og at veien vi tok var lurere.. Men der lurte vi de 🙂
Mellom de to siste boksene fant vi en sti på kartet vi valgte å følge, og om en kan kalle de en sti er vi fortsatt usikker på, for det innebar en god del klarting nedover glatte, gjørmete områder. Men til slutt ble vi belønnet med en bittelitt bedre sti, og til slutt en grusvei. Aldri har det vore så godt å sjå en grusvei 🙂
Og ikke minst, grusveien gikk hele veien tilbake til bilen.
