I år blei eg invitert med på 4-fjellsturen sammen med Alis og tantebarna hennas, siden detta var noko me så vidt hadde snakka om tidligare, kunne eg jo bare ikkje sei nei te den muligheten.

Siden me tross alt bur i Bergen, var eg forberedt på da værsta, og tenkte at mitt bidrag te fint vær på turen var å få kjøpt meg ei skikkelig regnjakka. Og da slo te, den blei fint liggande igjen heima når dagen grydde.

Eg blei plukka opp uten for huset ca halv 8 om morgenen, og då blei me kjørt ned til Danmarksplass kor me hadde starten vår. Derifra bare da oppover mot Ulriken, som da låg fint å bada i tåke, kanskje lika greit at ongane ikkje såg kor langt opp me skulle. Var litt tvilande eit stund der på at me faktisk kom til å fullføre, når det allerede før halvveis opp te Ulriken kom spørsmål om kor lenge da var før me var i mål 🙂 Men dei holdt ut heldigvis, og sjøl om da va tunge perioder kor dei var slitne, glemte dei da heldigvis og ofta. Me brukte faktisk 3 timar opp og ned Ulriken, og med tanke på kor ulent da er å gå ned fra Ulriken e da kanskje ikkje så rart, da var både steinete og gjørmete, fekk til og med eit lite sår når eg sklei eine gangen, men sånt må ein jo rekna med.

Etter Ulriken bar det oppover mot Fløyen, og nå begynte det å skinne opp, så resten av turen blei i strålande solskinn. Fra Ulriken til Fløyen er det fin vei heile veien, så sjøl om det var bratt, gjekk dette nesten som ein lek. Etter ein liten stopp på Fløyen bar da mot Rundemannen, også her går det fin vei heile veien, og nå var me ferdig med det aller værste av oppstigningen. Men etter Rundemannen var det litt verre syns eg, det hadde kanskje noko med at me nå var begynt å bli slitne i beina også. For herifra og nedover mot Sandviksfjellet og eit stykke etter det nedover mot sivilisasjonen, var det steinete og ekkelt  å gå, da e her eg virkelig savner dybdesyn. Men me kom oss ned, og når me endelig nærma oss mål stod Alis sin familie klar og heia oss inn siste stykket :9

Eg syns da var ein kjempefin tur, GPSen min seie at totalt var turen på rett over 2 min, sjøl om den vistnok bare er målt til 1,5 mil, og me brukte totalt 7 timar og 50 min. Og med tanke på at me hadde to ni-åriner med oss, syns eg det var kjempe bra.

Er eg skremt fra å gå turen igjen, nei. Eg trur eg godt kan ha lyst te å ta turen på nytt ein gang, men kanskje ikkje første dagane 🙂

 

I år bestemte eg og Alis for oss at da var tryggast å ta familiedagen på våren, ettersom budsjettet vårt blei trukke tilbake i fjor høst etter at vi hadde gjort alt klart 🙂 Som sagt, så gjort. Og siden me alt hadde planlagt alt med Akvariet, blei da eit lett valg på at me tok da der i år også. Heldigvis var me så lure i år, at me lot Akvariet servera maten, nemlig boller og pølser, noko som betydde at me og faktisk fekk muligheten til å slappa litt av og kikka oss rundt.

Og for meg passa da jo heilt supert, for eg fekk mamma og pappa på besøk, då dei sku te syden seinare på dagen. Og værbestillingen eg hadde lagt inn blei heldigvis behandla i tide, så me fekk nydelig sol heile dagen 🙂

Trur derfor at både store og små storkoste seg, så får me sjå kva me finner på te neste år.

I dag blei me invitert med på ein liten mystery-runde sammen med Gro og Per Ivar i revehiet. Dei hadde ein del mysteryer dei hadde løyst, og nåken av dei var slike som me hadde løyst uten å komt så langt som å henta inn endo. Og då e da alltid greit å ha nåken som kan dra oss med ut litt 🙂
Da blei som vanlig ein kjempekoselig ettermiddag, og som alltid tar da litt lengre tid enn me trudde. Men kva gjere vel da når me er i godt selskap 🙂

I år blei me invitert te Nordvik hos Gro og Per Ivar for 17. mai, og siden dei har litt meir tradisjonell bygdefeiring bestemte me oss lett for at detta ville me. Morgenen blei litt hektisk, siden eg hadde fått ansvar for brødmat, og eg skulle jo ha bunaden på meg for første gang på mange år 🙂

Me fekk ein heftig god frokost før da va klart for å gå den korte turen bort te skulen kor toget sku starta. Noko av da eg har savna på Nesttun e blant anna å gå i tog på 17. mai. Da som va litt gøy med toget på Nordvik, var at ingen heilt viste kor da gjekk, dei fleste forventa at da sku svinga te høgre ut fra skulen, men da svingte te venstre 🙂 Og ikkje minst, korpset satt på lasteplanet te bil, utrulig greit å ikkje måtte øva på å gå i takt 🙂 På eit punkt mista me omtrent halvparten av alle i toget, da hadde nok noko med at alle trudde at toget skulle snu, men fanebæraren og korpset fortsatte innover veier, så då va da bare å følga på 🙂

Etter litt taler og mat på skulen var da heim igjen for å slappa litt av og ikkje minst, gjera plass te rømmagrauten, 17. mai viktigaste måltid 🙂
Etter rømmegrauten klarte me til og med å pressa ned litt kaka, men då va da stopp gitt. Så litt slutt låg me alle sammen som slakt i sofaen 🙂

Med andre ord, ein veldig vellykka 17. mai 🙂

I ny og ne prøver me å få hatt dugnad i veien vår, slik at det ser litt skikkelig ut. Og siden da var to år siden sist, fant me ut at no var da på tide å ta i eit tak. Og da var imponerande mange som dukka opp 🙂 Var bekymra for at me måtte utsette, siden da bare ein time før både lyna og tordna, men da skein heldigvis opp igjen.

Så da blei da luka, raka, kosta og ikkje minst kutta opp kvister 🙂 Da blei til og med bestemt at ein av dei store greine på treet skulle til pers, da blei litt spennande, for den kunne jo lett treffa nåken der di stod å balanserte i ein stege 🙂 Men da gjekk heldigvis bra. Så nå kan me nyta at da ser bra ut, i allefall ei stund.

Like før helga dukka da opp ein e-post med info om at det var kommet ein ny cache i Kvinnherad, da skjer jo ikkje kvar dag 🙂 Og etter å ha kikka litt på den, fant me ut at dette såg ut til å vera ein overkommerlig tur. Det kom ein nærmare helga, men da va Malmangernuten, så den utsetter me til ein anna gang.

Og siden da var strålande vær når me stod opp, blei valget om tur enda lettare. Så etter å ha slappa litt av og åte frokost var det avgårde innover. Detta e jo ein plass eg knapt nok har vore før, kun innover til melkemannen vår for å henta fløyte om me var tomme i bakeriet når eg var yngre 🙂

Turen gjekk innover på grusvei i omtrent 2 km, flatt og greit. Etterkvar gjekk da over i sti, eller nesten tråkk, og da begynte da å gå oppover og gitt 🙂 Eit stykke oppi lia blei me forbigått av eit par som me var litt redde for at var cachere, siden dei innrømte at dei hadde aldri vore innover her før. Og litt seinare på turen kom melkemannen og innover, han hadde sendt resten av familien oppover tidligere på dagen. Begynte å bli skeptisk til om vi kom til å finna boksen, siden det tydligvis var ein del folk der. Men etter litt pauser og meir oppoverbakke, kom vi oss heilt fram. Og der var da skikkelig idyllisk, og nullpunktet var heldigvis litt tilbaketrukket fra der alle andre var. Og me var første mann til å signere oss inn 🙂 🙂

Så blei da tid for ein liten lunch og litt avslapping ved vannet før me tusla heim igjen. Utrulig mykje raskare da går å gå nedover gitt 🙂

 

I dag skulle me bare ha ein skikkelig slakkedag 🙂 Me blei henta av Krister (harpix) og drog avgårde på Grenlandsmafiaen sitt event litt utenfor sentrum. Her var da oppskrifta på korleis skikkelige event skal holdes. Da va både velkomst, me fekk lodd og pins og da kom ein ny boks. Sånn at da blei FTF-jakt sammen med rundt 50 andre 🙂 Me vant ikkje noko på loddet, men da gjordet ingenting, for me storkosa oss.

Etterpå var det bare å hiva seg i bilen, for nå skulle me te Hovedøya på nytt event. Etter å ha parkert bilen tusla me ned til Aker brygge, først etter ei stund tok me ein kikk på kor båten skulle gå i fra, me var jo heilt sikker på at den gjekk fra Aker brygge, men neida.. Den gjekk fra Vippetangen, så då va da bare å traska i vei den litt gode kilometeren da va te der båten faktisk gjekk fra. Da betydde at me ikkje rakk den me hadde sett for oss, men da betydde bare at me kom nesten først i køen til neste båt 🙂

Vel ute på Hovedøya gjekk me nesten i gåsegang opp til første boks, kor CO stod å overvåka at alle fekk skrevet seg inn 🙂 Etter å ha kost oss litt i sola og høyrt på eit kort foredrag om klosteret som var der ute tidligare, tok me båten tilbake til sentrum.


Me va så heldige at hotellet vårt hadde Lazy sunday, noko som betydde at me ikkje hadde utsjekking før kl 18, og da passa oss veldig godt. Etter å ha sjekka ut, og satt koffertene på hotellet, fekk me oss nok ein tusletur rundt i sentrum mens me venta på nattoget. Kvelden blei avslutta med ein god kaffi på Starbucks, før me kunne tusla inn i senga vår toget, bare for å våkna igjen i Bergen 🙂

Opprinnelig plan i dag var å prøve å få flest mulige cachertyper på ein dag, men siden Krister (harpix) forsov seg (heldigvis :)) utgjekk den planen, og me storkoste oss rundt omkring i Oslo på gåtur i stedet for. Mykje meir behagelig måte å tilbringa dagen. Etter å ha starta med eit oppvarmingsevent, slo me følge med Stein (Gorgon Vaktmeste), Beate (BEKA21) og Andreas (Andal) på tusleturen dei hadde lagt opp. Me ente da opp med å ta ein kaffi på operaen i Oslo før me tok trikken opp til dagens hovedevent. Burde kanskje ha vore dagens høydepunkt og, men å kalla da e å overdriva litt. For eg trur detta e verdens første Mega-event kor ein ikkje har hverken ein åpning eller noko som helst. Men, men.. Mykje folk va da i Frognerparken da va i allefall sikkert, og bare da e jo litt gøy 🙂

Etter å ha tatt trikken tilbake til sentrum, veldig greit med dagskort fant me ut, blei da nok ein tusletur. Me fekk funnet både nye og gamle boksar, men da e jo da som e gøy med å gå å labba sammen med andre, da gjere liksom ikkje noko om me har funnet ein boks så lenge da e andre som mangle den.

I dag skjeia me skikkelig ut med ein bedre middag, da va små porsjonar og veldig godt. Eg hadde sett meg ut blåskjell og pommes frites, men da va dei jo sjølsagt tom for 🙁 Men breiflabben eg tok i stedetfor var fortreffelig 🙂

I dag var det klart for dag to i Oslo, og me hadde avtalt å møte Krister (harpix) for å kjøre litt rundt å ta cacher som enten hadde litt gøy rating, eller som hadde fått mange favorittpoeng.
Det førte oss både inn i største cachen vi har sett hittil (det var et helt hus), og vi fikk tilbringt noe tid med å kikke opp i trær, bare for å innsjå at dei får ligge til ein anna gang gitt. Det artigste denne dagen blei nok også to ting som eg særdeles ikkje likar, nemlig å tilbringa tid sammen med ekle småkryp på litt trange plasser. Første turen av det slaget, blei ein krabbetur inn i ein bittelitten tunell. Heldigvis var det ikkje meir enn ca 10 m vil eg tru, men det var så trangt at eg måtte rygga ut igjen for å snu var ikkje mulig. Den andre turen var lang og kald, og utrulig artig. Her skulle vi inn i ein overvannstunell, og me såg raskt at her blei me våte på beina. Så da va bare å ta av sokker og beholde skoa på. Og me gjekk og me gjekk, og etterkvar blei da ein litt trangare tunell og ein litt trangare tunell. Og hadde da ikkje vore for at eg hadde selskap der inne, hadde eg vore ute igjen for lenge siden. Siste tunellen var så trang, at der må eg innrømma at om eg ikkje hadde sett enden, hadde eg aldri gått inn i den. Men heldigvis åpna den seg opp til ein større rom, til og med egen foss 🙂 Og me fant cachen me var på leit etter og kunne begynna på turen tilbake, som gjekk mykje bedre 🙂

Me feira med å skynda oss for å rekke kveldens event på Ekebergsletta, for å sjå solnedgangen. Og etter å ha slabberert med kjente og ukjente, fekk me til og med tid te ein aldri så liten sein middag på ei pizzasjappe i nærheten.

I dag var det klart for dag to i Oslo, og me hadde avtalt å møte Krister (harpix) for å kjøre litt rundt å ta cacher som enten hadde litt gøy rating, eller som hadde fått mange favorittpoeng.
Det førte oss både inn i største cachen vi har sett hittil (det var et helt hus), og vi fikk tilbringt noe tid med å kikke opp i trær, bare for å innsjå at dei får ligge til ein anna gang gitt. Det artigste denne dagen blei nok også to ting som eg særdeles ikkje likar, nemlig å tilbringa tid sammen med ekle småkryp på litt trange plasser. Første turen av det slaget, blei ein krabbetur inn i ein bittelitten tunell. Heldigvis var det ikkje meir enn ca 10 m vil eg tru, men det var så trangt at eg måtte rygga ut igjen for å snu var ikkje mulig. Den andre turen var lang og kald, og utrulig artig. Her skulle vi inn i ein overvannstunell, og me såg raskt at her blei me våte på beina. Så da va bare å ta av sokker og beholde skoa på. Og me gjekk og me gjekk, og etterkvar blei da ein litt trangare tunell og ein litt trangare tunell. Og hadde da ikkje vore for at eg hadde selskap der inne, hadde eg vore ute igjen for lenge siden. Siste tunellen var så trang, at der må eg innrømma at om eg ikkje hadde sett enden, hadde eg aldri gått inn i den. Men heldigvis åpna den seg opp til ein større rom, til og med egen foss 🙂 Og me fant cachen me var på leit etter og kunne begynna på turen tilbake, som gjekk mykje bedre 🙂

Me feira med å skynda oss for å rekke kveldens event på Ekebergsletta, for å sjå solnedgangen. Og etter å ha slabberert med kjente og ukjente, fekk me til og med tid te ein aldri så liten sein middag på ei pizzasjappe i nærheten.