I helga hadde me planlagt tur nedover til Sandefjord sammen med Mr. Jacobsen.
Me hadde opprinnelig litt lyst å ta challengene 6 fylker på en dag på veien nedover, men siden det ville ta så lang tid, slo me det fra oss, og kjørte E134 over Haukeli istedetfor. Da var me framme i Sandefjord før natta falt på, og me fikk tatt litt cacher underveis. Akkuratt ein sånn kombi me liker. Fredagen ble brukt til å cache i Sandefjordområdet, litt vanlige og litt mysteryer som var blitt løst på forhånd.
Så var endelig lørdagen kommet, og det me egentlig var kommet nedover for. Me ble plukket opp av Frodo The Dog som var sjåfør for dagen, og satte avgårde. Som vanlig så ble det noen stopp på vei til PTen, siden me jo ikkje klarer å kjøre over en cache uten å ta den 🙂
PTen me hadde valgt var Team Fredrune’s Powertrail , mest på grunn av at dette var den PT i området som Frodo The Dog mangla. Og for oss var der jo akkuratt det samme kva me tok, og ein på 200 var rikelig nok for oss. Og uansett kva for ein me hadde valgt, så hadde me feira vårt funn nr 2000 underveis i løypa 🙂
Og eg trur virkelig me valgte rett PT som vår jomfruPT, for me hadde funn på alle 200 boksene. Og dei alle fleste dukket opp med en gang vi hadde stoppet bilen, heilt supert.. Og ekstra gøy at eit par av boksene underveis var litt størrelse på, sånt kan me lika.
Det var veldig gøy å få tatt ein PT, men eg trur me kan sei med sikkerhet at det er ikkje noko som fristar sånn veldig ofta. Likavel klarte me nå å plukka med oss 27 boksen utenom PTen, så nå har me ein ny dagsrekord på 227 boksen, denne kjem nok te å stå ei stund 🙂

Søndagen var me klare for å prøva oss på Challengene 6 icons in a day, og siden da var mulig, tok me likagodt 7 forskjellige cachetyper på ein dag me 🙂
Me hadde jo litt flaks siden det var CITO event i nærheten som me fekk med oss, der traff me nok ein gang mange hyggelige cachere, og ekstra gøy var det jo at dei som hadde laga PTen var dei som hadde eventet, slik at me fekk hilst på dei og 🙂
Etterpå var det å begynne på heimover turen, dessverre, eller heldigvis var det få cacher igjen langs veien heimover, så heimturen gjekk ganske raskt 🙂

I dag hadde vi atalt med Krister at vi skulle dra på turen opp til Spjeldsfjellet, noko som ville gi oss 10 bokser og forhåpentligvis ein fin tur. Og det blei da virkelig, siden fjellet ikkje er så høgt, blei da ein behagelig tur oppover. Da hjelper jo også at da var ein del bokser på veien, slik at vi ikkje glemte å ta pauser og slikt 😀 Me hadde nydelig vær heile turen, men da blåste litt surt på toppen, men vi fant oss ein plass vi kunne sitta i ly for vinden og nyta litt lunch.
Nesten litt synd at da ikkje var fleire boksar igjen til vi skulle nedover, men etter eit par feilnavigeringen (sånt skjer når vi går å snakker istederfor å følge med på kvar vi går, konklusjonen er at hundene fungere dårlig som stifinnere) kom vi oss ned til bilen igjen 🙂