Dei seie at ein ulykka sjelden kjem aleina, og akkurat da føle eg litt på meg no. Veit ikkje om da e forfallet etter ekteskapet som har begynt allerede eg men… I går kom eg heim fra jobben med sår hals og bomull i håvet, og på toppen av alt så merka eg plutselig at halvparten av eine jeksel min va laus i kjeften gitt. Så i dag våka eg te rundt 38 i feber og deilig tett øve alt.. Og på toppen av alt hadde ikkje tannlegen tid te meg før i måro. Kanskje lika greit, siden eg hatar å gå te tannlegen mens eg e tett i både nasa og håve. Men siden da nåkk bare e ein liten høstforkjølelse håpar eg å vera på beino igjen i løpet av kort tid 🙂